Nervepirrende bok om å aldri gi opp letingen etter en forsvunnet datter.
Tittel: Si at du er min Orginaltittel: Säg att du ër min Forfatter: Elisabeth Norebäck Forlag: Aschehoug Publisert: 2019 Sider: 442 Sjanger: Krim
«Sorgen og savnet er der for alltid. Og det gjør vondt. Det blør og gnisser. Det blir en skorpe som klør, som går opp. Det blør igjen. En dag er det blitt til et arr. Såret er leget, men arret er der.»
Historien
I denne thrilleren følger vi tre kvinner, Stella, Isabelle og Kerstin.
Bokens hovedperson er Stella. For 21 år siden forsvant Stellas ett år gamle datter Alice fra vognen sin på en hyttetur ved Strandgården. Politiet konkluderte med at Alice druknet, mens Stella alltid har trodd at Alice fremdeles lever. I dag er Stella en vellykket psykolog. Hun er gift med Henrik og sammen har de en 13 år gammel sønn. En dag kommer Isabelle Karlsen inn på kontoret. Stella er overbevist om at Isabelle er Alice. Ingen tror henne. Stella blir besatt av å finne sannheten, noe som går ut over både familien og jobben.
Jeg begravde deg.
Vi sto ved minnesteinen på kirkegården. Vi gråt og tok farvel.
Likevel fortsatte jeg å lete. Jeg søkte etter deg blant alle fremmede i folkemassen, søkte etter ansiktet ditt på busser, på tog og blant forbipasserende. I år etter år.
Håpet. Ønsket. Ventet.
En dag skulle du komme tilbake.
Men så sluttet jeg. Sluttet å håpe, sluttet å ønske. Jeg var nødt til å gå videre.
Isabelle har akkurat flyttet til Stockholm. Hun har mistet sin kjære far og har et anstrengt forhold til sin overbeskyttende mor. En dag dukker Isabelle opp hos psykologen Stella. Tilfeldig eller ikke?
Kerstin lever alene etter tapet av mannen og savner datteren Isabelle. Man skjønner fort at Kerstin ikke virker til å være en sympatisk kvinne. Isabelle sier om sin mor at hun er fordømmende, smålig, uerfaren og misunnelig.
Hva synes jeg om boka?
Dette er en skikkelig spennende bok! Det tar tid å komme inn i storyen, men så blir Stellas leting etter sannheten dramatisk og nervepirrende. Kapitlene er korte, slik at man tar seg i å lese ett kapittel til. Og ett til.
Temaene er tunge. Psykisk sykdom, sorg, skyldfølelse, fortvilelse og tap går igjen hos hovedpersonene i varierende grad. Å miste et lite barn og ikke vite hva som har skjedd, er vel alle foreldres mareritt. Isabelle strever med å finne seg selv, som en ung kvinne med en mor som ikke er trygg og støttende. Forfatteren forteller ikke alt, så vi skjønner at det ligger noe under overflaten. Det bygger seg gradvis opp, så før eller senere må det gå galt.
Det negative med boken var etter min mening at noen av partiene ble for lange. Med sine 442 sider, så kunne forfatteren kortet ned litt for å gjøre historien mer intensiv. Sikkert lett å si for en som ikke skriver bøker selv, men jeg synes det tok for lang tid før historien satt hundre prosent.
Jeg liker at det er tre kvinner som parallelt forteller sin historie og at jeg underveis lurer på hvem som er gal og hvem jeg kan stole på.
Er Stella pålitelig? Hun var overbevist om at hun fant Alice for noen år siden også. Da tok hun feil og ble innlagt på psykiatrisk avdeling.
Hva med Isabelle, som ikke vil at noen skal få vite hvordan hun egentlig er og sier hun er rar og ond?
Eller Kerstin, som virker utrivelig og ynkelig, men er det for opplagt at hun er den onde?
Jeg synes forfatteren løser det på en god måte og ble fornøyd med slutten.
Boken får en anbefaling og 4 av 5 stjerner fra meg.
Forfatteren
«Si at du er min» er Elisabet Norebäck sin debutroman. Hun er utdannet sivilingeniør og bor i Stockholm med mann og tre barn. Boken ble en suksess og skal publiseres i mer enn 35 land. Hun skriver nå på sin andre bok.
HER finner du min omtale av bøker i kategorien krim/thriller.